Hva er forskjellen på tradisjonell regnskapsproduksjon og moderne virksomhetsstyring? Vil regnskapsføring forbli en typisk enmannsjobb? Eller gir det merverdi og et bedre resultat når man ser seg selv som en del av et større team som fokuserer på hele virksomhetsstyringen?

Flere og flere av regnskapsbyråenes kunder ønsker å gjøre enkle ting som å fakturere selv, effektivisere reiseregninger eller ha direkte tilgang til nøkkeltall, regnskapsrapporter og de førte bilagene. Andre kunder ønsker å «sette strøm på» godkjenningen av fakturaer og gjøre dette på mobil, nettbrett og PC. Det er også noen som trenger komplette logistikkløsninger og tette integrasjoner med sine fagsystemer. I alle disse tilfellene blir selve regnskapet til samtidig som hele virksomheten styres. Det er et forløpende samarbeid, og det blir slutt på å jobbe med regnskapet i et «lukket rom». Vi beveger oss over i et langt mer åpent landskap.

Et annet forhold til både egne tall og til regnskapsføreren

Regnskapsbyråer som tilbyr riktige verktøy til kundene sine får mer fornøyde og lojale kunder. Det er et faktum. Kunden får et annet forhold til både sine egne tall og til regnskapsføreren, når ikke all kontakt går via en ferdig regnskapsrapport. Regnskapsføreren oppnår på sin side en helt annen og mer positiv dialog med kunden. Det dreier seg ikke lenger bare om å levere bilag i rett tid og mangelfullt utfylte timelister: Man kommer mye tettere på kundens daglige virksomhetsstyring.

Flere regnskapsførere har opplevd at arbeidsdagen forandrer seg når kundene tar i bruk ulike tilleggsmoduler i tilknytning til regnskapssystemet. Før i tiden kunne man ta for seg hele bilagspermen for en momstermin, gjøre ferdig regnskapet fra A til Å, og så sende regnskapsrapporten til kunden. Deretter tok man fatt på neste kunde.
Nå må man i stedet jobbe kontinuerlig, kanskje daglig, med et stort antall kunder. Det er en helt annen måte å utføre det samme arbeidet på. Merverdien kommer ved at kundene bruker regnskapsbyråets løsninger for å styre og effektivisere virksomhetene sine hver eneste dag. De mottar ikke bare en statusrapport etter hver momstermin.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel om hva som er de egentlige tidstyvene for en regnskapsfører, og konkluderte da med at henvendelser fra engasjerte kunder og kompetanseoverføring til kolleger slett ikke kan kalles tidstyver. Det er heller ikke noe som tyder på at det kommer flere henvendelser fra kunder som benytter for eksempel en fakturerings- eller reiseregningsløsning levert av regnskapsbyrået, men kundene kommer med andre spørsmål enn de ellers ville gjort.

Det viktigste er at kunden  får styringsgevinster

Christine B. Meyer, tidligere direktør i Konkurransetilsynet, har sagt følgende: «Vi har høye lønninger i Norge. Det er en rar tankegang å skulle betale ut høy lønn, og ikke tilrettelegge for produktivitet.»
Når man lar kundene benytte regnskapsbyråets løsninger, så er effektiviseringen av regnskapsførerens arbeid bare en sideeffekt. Det viktigste er å gi kunden styringsgevinster og mulighet for effektivisering. Selv om prisen på selve regnskapsføreroppdraget måtte gå ned, så kan kundeengasjementets totalverdi gå betraktelig opp. For regnskapsbyrået gjelder det å tilby løsninger som tiltrekker seg kunder og som kundene vil betale for.

Det vil alltid være virksomheter, særlig blant de minste, som ikke trenger annet av regnskapsføreren sin enn at regnskapet er rettidig levert. Dette skal vi selvsagt respektere.
Men for flertallet av norske bedrifter vil regnskapsbyråets kompetanse og dets tekniske løsninger tilføre en svært stor verdi, så lenge man ser på regnskapet som en integrert del av den totale virksomhetsstyringen.

Og virksomhetsstyring er lagidrett. Både regnskapet selv og regnskapsføreren har viktige oppgaver i laget, men et tett samarbeid med kunden selv og hans øvrige interessenter blir avgjørende for å vinne.

(Skrevet av Johan Birger Stokmo. Første gang publisert 11. november 2015.)