«Skybasert regnskapsføring» er in. Enkelte stiller nå krav om å få regnskapet sitt ført i «skyen». Men hvor er det, egentlig?

Skyen. The cloud. Noen påstår faktisk at det er forskjell på disse to begrepene. En Paradise Hotel-deltaker var like nyansert da hun omtalte en konkurrent: «Hun virker litt jordnær og ordentlig, jeg er mer sånn down to earth.»

Hva er «skybasert programvare»?
La oss se mer på skyene. Vi er vel enige om at programvare som «ligger i skyen» er sikker, fleksibel, tilgjengelig og skalerbar. Det tas sikkerhetskopier og noen tar seg av oppgraderinger og vedlikehold. Denne programvaren skal kunne nås når man er tilkoblet Internett.
Ingenting spesielt med dette; majoriteten av norske ansatte møter dette på jobb, hver dag.

Skal vi i tillegg stille krav om at «skybasert programvare» skal kjøres i en nettleser? Hva tilfører det i så fall av merverdi for brukerne? Og enda viktigere; hva er det vi egentlig oppnår med et slikt krav?
I 2005 så jeg for første gang Norges kanskje mest kjente «jordbaserte» økonomisystem – Visma Business – startes og kjøre inne i Internet Explorer. Programvaren ble verken bedre eller dårligere av den grunn.

Internt i ØkonomiBistand satser vi på å kjøre programvare som distribuerte applikasjoner. Det betyr at jeg for eksempel har et ikon (en snarvei) til SuperOffice på skrivebordet på PC-en min, og når jeg klikker på ikonet så kjører programmet i sin helhet «fra skyen». Ingen lokal programvare, men brukeropplevelsen er nøyaktig som om vi hadde SuperOffice lokalt installert. Har gode, gamle SuperOffice blitt «skybasert»? Eller er begrepet «skybasert» ikke knyttet til programvaren i seg selv, kun til hvorvidt vi har den lokalt installert?

Kostnader
Er skybasert programvare billigere? Prisingen av programvare har ingen direkte sammenheng med hvorvidt programvaren «kjører i skyen» eller ikke. Det er kun et resultat av de ulike programvarehusenes prisstrategi.
Noen tar for eksempel betalt per selskap man skal føre regnskapet for, og det blir dyrt om regnskapsbyrået har mange kunder. Andre tar betalt per bruker på systemet, og det kan bli dyrt om man har få kunder, relativt sett.

Et alltid tilgjengelig windowsskrivebord med Word, Excel, Outlook og tilhørende sikkerhetskopiert lagringsplass «tilgjengelig i skyen» har en verdi for brukeren, og derfor også en kostnad. Slike løsninger, enten de heter Citrix eller noe annet, finnes fordi kundene ønsker det.

Plattformer og bruksområder
Plattformuavhengighet har vært et argument for programvare som kan kjøres ved hjelp av en nettleser. Men så viser det seg at brukerne ikke har de samme behovene når de sitter med en mobiltelefon som når de sitter foran PC-en. Jeg bruker selv et webbasert økonomisystem som kjøres i nettleseren og som tilpasser seg absolutt alle skjermstørrelser. (Responsiv visning.)
Men som de fleste andre mennesker så er ikke jeg plattformuavhengig.
Jeg velger plattform etter hva jeg skal gjøre. Jeg jobber ikke med regnskap på en skjerm som får plass i brystlomma, samme hvor teknisk mulig og godt tilrettelagt det er.

Ulike bruksområder er tjent med ulike brukerflater.

Gir det egentlig mening at både byggeplassformannen som skal godkjenne fakturaer og regnskapsføreren som bruker hele yrkeslivet sitt i økonomisystemet skal ha samme brukergrensesnitt? Hva med selgeren som er ute på veien og registrerer småordrer, den ansatte som pakker ordrene og kollegaen som følger opp at kundene betaler? Har disse tre et så ensartet behov at det beste er å ha samme type skjermbilder?

Er det ikke bedre om alle har brukerflater tilpasset sitt eget behov, samtidig som de deler alle data i et felles system?

Webbaserte nettbanker så dagens lys for cirka 20 år siden. De som tror at bankenes kjernesystemer tilbyr rene webbaserte grensesnitt til ekspertene internt i banken må tro om igjen. Det er bankkundene som får gleden av nettbanken. Bankansatte jobber i langt mer effektive skjermbilder, ofte rett på kjernesystemene. Kall dem gjerne ekspertbrukere, de er jo bankenes ekspertbrukere på samme måte som at regnskapsførerne er regnskapsbyråenes ekspertbrukere. Heldigvis er det mange år siden regnskapsbyråene kastet ut siste rest av dos- og karakterbasert programvare, men eksperter prioriterer fremdeles effektivitet framfor «riktig teknologi».

Lokale installasjoner er in
En virkelig tidsriktig teknologi er apper. Alle mobiltelefoner uten tastatur, men med respekt for seg selv, må ha apper. På dette punktet er alt fra programvarehus til BI-professorer samstemte; apper er svært hensiktsmessige. Økonomisystemet som jeg kjører i nettleseren og som er optimalt tilpasset mobilskjermen tilbys også som en app. Denne appen har de samme funksjonene som man finner i nettleseren. Hvorfor? På mobilen vil folk ha apper, ikke bruke programvare via en tilpasset nettside.

Har du tenkt over hva en app er for noe?
Det er så langt fra både skyen og the cloud som det er mulig å komme. En app er lokalt installert programvare, og det er nøyaktig det samme som mange for enhver pris ønsker å unngå på PC-en sin.
Det som hører fortiden til i PC-verdenen er faktisk framtiden på mobilen.

Overlat det til prestene

Vi verken sparer penger eller blir mer effektive av å diskutere skyer. Lokale servere i kott og printerrom har lenge vært utryddingstruet og står allerede på rødlista.
Kanskje er det på tide å la en annen yrkesgruppe snakke om det som foregår henholdsvis på jorden og i himmelen?

Ekte entusiaster kan fortsette å vurdere hva som er «ekte sky», argumentere for og mot windowsskrivebord og rangere programvare ut fra overføringsprotokoller.

Jeg vil heller diskutere effektivitet og hensiktsmessighet for alle som trenger tilgang til verktøyene.

(Skrevet av Johan Birger Stokmo. Første gang publisert 29. juni 2015.)