Regnskapsføreren som beslutningsstøtte

Bedriftsledere står hver eneste dag midt mellom det som det er for sent å gjøre noe med (det man finner i regnskapet) og det som man kan påvirke (framtiden). Beslutninger tas ut fra de alternativene vi kjenner og hva vi til syvende og sist foretrekker. I deler av denne prosessen spiller regnskapsføreren en sentral rolle.
La oss se på hva som er et godt beslutningsgrunnlag.

Fem ord er mer enn nok
Først et tips: Dette avsnittet gir et godt eksempel på hva som skjer når man ikke leser hele teksten. Ikke gå i samme fella – les hele teksten!

ØkonomiBistand sendte for ikke lenge siden ut et brev til utvalgte regnskapsbyråer. Brevet startet slik:
«Dropp regnskapsføreren, før regnskapet selv! Denne har vi kanskje sett mye av det siste året? Mindre softwareleverandører som tilbyr effektive nettbaserte regnskapssystem som er så effektive at de til og med ikke trenger regnskapsfører.Vel, vi er nok ikke helt der, men at regnskapsførerens rolle endrer seg raskt, det vet vi. Derfor er det viktig at dere som regnskapsbyrå er oppdaterte på hva som eksisterer av klientløsninger og at dere har en formening om hvordan deres rolle blir i framtiden, for den endres fort!»
Deretter fortsatte vi å fortelle hvorfor bedrifter ikke bare kunne kutte ut regnskapsføreren.

Som regel er det begrenset respons når vi sender brev til mulige kunder, men vi fikk uventet mange positive tilbakemeldinger på denne utsendelsen. Det var også noen få ledere av regnskapsbyråer som kontaktet oss og syntes det var ufint av ØkonomiBistand å oppfordre næringslivet til å slutte å bruke regnskapsfører. Til og med fra en av de store leverandørene våre kom det skarp beskjed om at dette budskapet måtte vi slutte å bruke, vi kunne ikke ødelegge for regnskapsbyråbransjen på denne måten!

Hva skjedde? Vi sendte et brev til regnskapsbyråene, ikke til kundene deres. Og i motsetning til de vi refererte til, så tok vi slett ikke til orde for å slutte å bruke regnskapsfører, snarere tvert i mot!
Noen av mottakerne av brevet leste den første setningen, men ikke mer. Fem ord, og så var det stopp. Ikke fordi disse fem ordene var uinteressante, men fordi disse fem ordene traff en nerve som gjorde at leseren «gikk i svart».

I stedet for å lese første avsnitt og finne ut hva vi hadde på hjertet, så ble det brukt tid på å melde tilbake til oss at dette likte man ikke. Fem ord var godt nok beslutningsgrunnlag, resten ble oppfattet som overflødig informasjon.

Overflødig informasjon
Min far sa ofte at «for my' og for lite dug’ itj». Slik er det når man skal skaffe seg et beslutningsgrunnlag også. Du har sikkert hørt at neandertalere møtte like mange mennesker i løpet av et liv, som vi treffer i løpet av en dag. Tilsvarende er det minst like mye informasjon i en avis som det en person på 1700-tallet fikk tilgang til i løpet av et helt liv.

I dag er det svært sjelden at man sitter med for lite informasjon når man skal fatte en beslutning.

Dette er viktig å legge seg på minne også når regnskapsbyråene skal levere rapporter og rådgi kundene. Noen sender ut de samme rapportene og samme type kommentarer på e-post hver gang regnskapet avsluttes. Andre oppfordrer faktisk kundene til å logge på selve regnskapssystemet og gjerne sette seg inn i absolutt alle registrerte data.
Jeg går ut fra at enhver regnskapsfører forventer at kundene leser mer enn de fem første ordene, på tross av at ikke alle regnskapsførere gjør det selv...

Regnskapet har nullverdi
I seg selv har det førte regnskapet nullverdi når beslutninger skal tas. Det er den informasjonen vi utleder av regnskapet som gir verdi, men det krever at leseren har kunnskap til å forstå hva informasjonen betyr. Og her kommer regnskapsføreren virkelig til sin rett. Hun sitter på en stor
maktbase: Bedriftens ferdig førte regnskap kombinert med erfaringen som hun har fra å ha jobbet med tilsvarende virksomheter tidligere.
Men det krever at kunden makter å sette seg inn i all informasjonen som regnskapsføreren kommer med.

ROI - return on information
Det koster å nå fram med et budskap. Alt har sin pris. Enten man sender analoge brev i posten, eller man på ulike vis tilbyr regnskapsdata og –informasjon til kundene sine.

Personlig synes jeg at brevene ØkonomiBistand sendte ut ga god avkastning: Vi fikk mange positive reaksjoner fra regnskapsbyråer, og vi lærte samtidig noe om hvordan brev blir lest.

På samme måte har man også et budskap man vil formidle når man leverer regnskapsrapporter. Her er noen av erfaringene våre:

  • Snakk med kundene og finn ut hva de egentlig trenger; behovet varierer over tid og fra kunde til kunde.
  • Ikke vær redd for å utfordre dem slik vi gjorde med brevet vi sendte, og bruk det gjerne som utgangspunkt for en konstruktiv diskusjon.
  • Det er ikke sikkert at kundene ber om det de egentlig trenger.
  • Gi så lite informasjon at den faktisk blir lest og forstått.

Regnskapet har nullverdi, men regnskapsføreren kan gi merverdi. En kunde som får den informasjonen hun trenger blir en lojal kunde.


(Skrevet av Johan Birger Stokmo. Første gang publisert 8. april 2015.)