Størrelse har i mange bransjer tradisjonelt stor betydning for lønnsomheten. Dette gjelder for eksempel innen dagligvarehandelen, der logistikkostnader og innkjøpsbetingelser gjør det umulig for en ny aktør å ta opp kampen med Norgesgruppen, Coop og Reitan. Er størrelse den avgjørende faktoren i framtidens regnskapsbransje, eller vil konkurransekraft bygges andre måter?

Hva gir lønnsomhet i dag?
Regnskap Norge offentliggjør hvert år statistikk som forteller om lønnsomheten i regnskapsbransjen. Tallene viser at det er et markant fall i lønnsomheten for regnskapsbedrifter med mer enn 30 ansatte. Dette forklares ofte med at store regnskapsbyråer trenger en ledelse og en administrasjon som de mindre ikke har behov for. Jeg mener det er andre og viktigere forklaringer, for finnes det små og veldrevne regnskapsbyråer som ikke bruker tid på ledelse og administrative oppgaver?

Vi setter alltid pris på ekte engasjement

Spesialisering innen geografiske og bransjespesifikke nisjer, samt de ansattes eierskap til jobben de gjør, er viktige faktorer. Når vi kjøper noe, setter vi alltid pris på oppriktig engasjement og en opplevelse av nærhet fra leverandørens side. Kanskje er betalingsviljen er større om man kjøper regnskapstjenester av en mindre tilbyder? Muligens føler man at man får «noe mer»?

Et av Nils Arne Eggens postulater er at alle skal få bli bedre på det de allerede behersker. Det gir resultater når man konsentrerer seg om det man kan best.
Mindre regnskapsbedrifter er nok litt flinkere til å etterfølge dette. De konsentrerer seg om kjerneaktiviteten sin, som oftest avgrenset til det som omtales som alminnelige regnskapsførertjenester. Der store regnskapsbedrifter ofte bygger opp interne støtteapparater for eksempelvis IT-drift, jus, brukerstøtte og håndtering av tunge personalsaker, inngår de mindre aktørene partnerskap og tette avtaler for å få tilgang til tilsvarende kompetanse.

Hva gir lønnsomhet i framtiden?
Grunnlaget for en lønnsom regnskapsbransje vil i framtiden først og fremst komme gjennom fornuftig automatisering, ikke ved hjelp fra flere ansatte. Hvis man allerede er faglig ekspert innen sin geografiske eller bransjespesifikke nisje; tenk hva man kan oppnå hvis man samtidig satser på å tilby den automatiseringen nettopp det denne nisjen har mest bruk for!

Det som før var faste kostnader vil variere med inntektsgrunnlaget

 Samtidig er det ikke slik at reduserte personalkostnader vil bli til «ren netto» for regnskapsbedriften. Det vil komme andre kostnader, blant annet knyttet til teknologi og markedsføring. Men dette er variable kostnader som leverer varene dag etter dag, uten fare for sykmelding, ferieavvikling eller oppsigelse. All IT kan leies, og kostnadene kan hele tiden tilpasses behovet. Det som tidligere var faste kostnader vil i framtiden i større grad variere med inntektsgrunnlaget. I følge økonomisk teori vil man da få en lavere nullpunktomsetning og dermed en mer robust inntjeningsmodell.

Hva skal til?
Det har aldri vært større muligheter til å skape lønnsomhet ved å bli enda bedre på det man allerede er god på. I framtiden er det heller ikke gitt det er en fordel å være en stor regnskapsbedrift. Automatiseringen vil uansett stå for de store transaksjonsvolumene.

De som vil mest, vinner

 Jeg tror vinnerne blir de som vil mest, som virkelig trives med det de holder på med, og som har bestemt seg hvor lønnsomheten skal komme fra. Mulighetene er mange, men ingen kan bli best på alt. Derfor er det også en forutsetning å gjøre bevisste valg rundt hva man skal og ikke skal tjene penger på.

Hvordan skapes framtidig lønnsomhet i din virksomhet?

(Skrevet av Johan Birger Stokmo. Første gang publisert 18. januar 2016.)