Tidstyver raner regnskapsbyråene

Hva er egentlig tidstyver for en regnskapsfører?

Er det telefonen som ringer hele tiden, kolleger som ustanselig trenger hjelp, detaljert tidsregistrering og en evigvarende planlegging av arbeidet?
Eller er det innlegging av timelister i lønnssystemet, kontoavstemming, innsending av mva-oppgaver og bilagsregistrering?

 

Regjeringen vil «fjerne tidstyver, både foran og bak skrankene». Dette skal skje gjennom å:

  • Fjerne unødvendige oppgaver for å gi arbeidstakerne mer tid til de brukerrettede oppgavene
  • Forenkle prosedyrer og regelverk som skaper unødvendig byråkrati
  • Utvikle flere brukervennlige digitale tjenester og digitalisere saksbehandlingen i det offentlige
  • Stimulere til at stat og kommune skriver klart og forståelig slik at innbyggerne kan ivareta sine rettigheter og plikter og bruke mindre tid på kommunikasjon med det offentlige.

(Kilde: regjeringen.no)

Jeg visste ikke at skrankene fortsatt er så sentrale i offentlig forvaltning, men dette er meget gode tiltak. På den ene siden vil det effektivisere det offentlige Norge, på den andre siden vil det – om det blir gjort på rett måte – forenkle Ola og Karis kontakt med myndighetene.

Hvis regjeringen skulle beskrevet tiltakene for et regnskapsbyrå, kunne tilsvarende liste blitt:

  • Fjerne unødvendige oppgaver for å gi regnskapsførere mer tid til de kunderettede oppgavene
  • Forenkle prosedyrer og rutiner som skaper unødvendig kompleksitet
  • Ta i bruk flere brukervennlige digitale tjenester og digitalisere regnskapsføringen
  • Stimulere til at kundene enklest mulig forstår sin økonomiske situasjon og bruker mindre tid på å skaffe seg denne kunnskapen

Vi skal ha respekt for at det tar tid å endre eksisterende rutiner, innføre nye løsninger og forenkle uten at det forringer kvaliteten. Dette er krevende både for offentlig forvaltning og for regnskapsbyråer. Men det er jo prisverdige tiltak. Hvilken bedriftsleder ville ikke satt pris på å få slike nyheter fra regnskapsføreren sin?

Med regjeringens målsetting i tankene; hvilke av eksemplene jeg nevner i ingressen er de egentlige tidstyvene?
Kundekontakt, kompetanseoverføring og kvalitetssikring?
Eller manuelt arbeid som lar seg automatisere?




(Skrevet av Johan Birger Stokmo. Første gang publisert 26. mai 2015.)